"Paulus omvendelse" av Caravaggio

Dette måleriet er laget av barokk kunstneren Caravaggio og på norsk heter det "Paulus omvendelse". Bildet er preget av barokkens sans for drama. Det er Paulus som ligger under hesten og går gjennom en slags prøvelse.

Greske nyvinninger

Her er en liste over greske nyvinninger innenfor kunst, kultur og vitenskap:
- Det greske alfabetet med bare 20 tegn
- demokratiet, spesielt i Athen
- konkurranser innefor teaterkunst og idrett
- filosofi, som betyr kjærlighet til visdom
- etikk, Sokrates
- allmenn verneplikt, i Sparta

Demokrati
Demokrati er en nyvinning som skjedde i den greske kulturen. Det var først og fremst staten Athen som hadde demokrati. De hadde direkte demokrati som betyr at alle innbyggerne hadde stemmerett og var med og bestemte. Det vil si det var bare menn over 25 år med borgerrettigheter og jord som fikk stemme. Dagens demokrati er ikke helt like som Athens demokrati, men det er mye basert på det samme.

Demokratiet har hatt svært stor betydning for nåtiden. De fleste i-land i dag er basert på demokrati. Demokrati er det samme som folkestyret. Det mest rettferdige for alle er jo at alle får ta del i avgjørelsene. Demokrati kan også skape fred. Så langt i historien har ikke et demokrati gått til angrep mot et annet demokrati.

Bilde: Akropolis i Athen (http://www.hellasguiden.no/index.php/Generelt_om_Athen)

"19. april 1566" fra Bergens kapitelsbok

William Shakespeare: "Hamlet"

Når Hamlet snakker om "Å være eller ikke være..." sikter han til valgsituasjonen om å leve eller å dø. Han står mellom valget å ta sitt eget liv eller å fortsette å leve. Hamlet fristes til å gjøre slutt på livet sitt fordi det er så tungt å leve. Han orker ikke hån, tyranni, frekke, stolte personer, kjærlighetssorg, dumme lover eller hovmodet til embetsmenn. Så lei som han er av alt sammen frister det å ta livet sitt. Det som stopper han fra å ta selvmord er at han frykter livet etter døden. Hamlet mener refleksjon fører til feighet og at besluttsomheten vil blekne ved ettertanke. Personligheten til Hamlet tror jeg er preget av hans egne sterke meninger, men også av at han er i tvil om tanker når det gjelder livet. Han klarer ikke helt og bestemme seg for hvor han står.

(Bildet er av Sarah Bernhardt som Hamlet)

Keiser Augustus

Keiser Augustus var den første romerske keiseren. Han ble født 63 f.Kr av en niese av Cæsar. Det opprinnelige navnet til Augustus var Gaius Octavius. Augustus var et navn som han fikk som en hederstilttel, på latin betyr det "den opphøyde".

Denne statuen er et bra eksempel på hvordan kunsten vart fremstilt så naturlige som mulig. Statuer som denne vart også brukt som propaganda. Her blir Augustus femstilt som sterk og dynamisk.

Bilde: Her er jeg på museumet Louvre i Paris fremmfor statuen av Keiser Augustus.

Metallet - en ny revolusjon

Da menneskene for ca. 5000 år siden fant ut hvordan de kunne blande kobber og tinn for å lage bronse åpnet det seg en helt ny verden. Før den tid hadde de bare brukt metall til pynt. De hamret enkle metallbiter til de fikk en fin utsmykket form. Dessverre kunne ikke dette metallet bli brukt til noe praktisk. For å få utnytte det best måtte man smelte det. Dette var ikke en lett prosses. Etter en del forsøk klarte de å lage bronse. Det viktigste bruksområdet for bronsen var våpen. I Midtøsten fikk bronsen stor betydning. Den var viktig i både krig og fred. Det var ikke alle stedene det fantes tinn så det måtte ofte importeres. På den måten økte handelen kraftig. Jernproduksjonen kom først i gang for 3500 år siden. Og det satt en stopper for steinredskapene. Smelteprosessen var mye vanskeligere når det gjaldt jern. Heldigvis var det mye letter å få tak i jernmalm enn bronse. Bronse ble mest bruk av overklassen, mens jernet var tilgjengelig for alle.

Metallet har stor betydning for dagens samfunn. Det har blitt brukt til å lage svært viktige redskap opp gjennom århundrene. Om bronsen eller jernet ikke hadde blitt ”funnet opp” hadde vi kanskje fortsatt levd i steinalderen.

Eddadikt

I 1643 ble en del av Eddadiktene funnet av en islandsk biskop. Han sendte pergamentboken til kongen i København og der ble den oppbevart under navnet Codex Regius som betyr Kongens bok. Eddadiktene er gamle fortellinger om norrøne guder og helter. Historiene blir delt inn i Den eldre Edda og Den yngre Edda, der Kongens bok er Den eldre Edda. Den eldre Edda har ingen kjente forfattere. De ble først skrevet ned i islandske pergamenthåndskrifter fra 1200-tallet og 1300-tallet. Før den tid ble diktene overført i muntlig form i flere hundrevis av år. Gudediktene i Den eldre Edda handler om æsene som bodde i Valhall. Gudediktene tar for seg hendinger fra den norrøne mytologien og presenterer æsene i dramatiske, humoristiske og alvorlige situasjoner. Heltediktene er fortellinger om personer med overmenneskelige krefter og evner. Der de fleste av heltene blir knytt til den germanske sagnhelten Sigurd Fåvnesbane.

Den yngre Edda skrev Snorre Sturlason ned i år 1220. Den yngre Edda eller Snorre-Edda er ei lærebok i gammelt skaldskap og norrøn mytologi. Hans håp var å redde skaldekvad, norrønmytologi og litteratur fra kristendommen. Voluspå og Håvamål, som er henta fra Den eldre Edda, er to av de mest kjente Eddadiktene. Voluspå forteller om skapelsen, kampen mellom det gode og det onde og om undergangen. I Håvamål blir det fortalt om Odins livsvisdom og om gode råd om hvordan man bør leve ut fra moralen i vikingtiden.