Bayeux-teppet

Bayeux-teppet er et av de mest kjente kunstverken i verden. Teppet er 70 meter langt og en halv meter høyt. Forskere tror det ble laget mellom 1066, tidspunktet for slaget ved Hastings og 1077, da Bayeuxkatedralen vart innviet. I dag kan dette teppet brukes som en historisk kilde. Broderiene viser hvilke klær og våpen som ble brukt. Det viser også hvordan krigføring foregikk. Fanemerker og skjolddekorasjoner blir også vist og dokumentert.

Bildet er et utsnitt av Bayeux-teppet. Det skildrer hertug Vilhelm. Teksten over er skrevet på latin.

Bildet: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Bayeux_Tapestry_WillelmDux.jpg

Kilder:
http://www.snl.no/article.html?id=461063&search=bayeux
http://no.wikipedia.org/wiki/Bayeux-teppet

Grunnlag for makt og rikdom i forhistoria

Grunnlag for makt i forhistoria kjem av forskjellige maktressurser. Noen av dem var å ha penger, rikdom, gode handelsavtaler, tilgang på jern osv. Beliggenhet var også svært viktig. Om du hadde kontroll over smale sundt kunne du kontrollere mye av handelen. Dette ga makt. Det var også viktig å ha god forsvarsmakt for og forsvarer seg mot andre som ville angripe deg. Det var småkongene rundt om i Norge som hadde mest makt.

Greske nyvinninger

Her er en liste over greske nyvinninger innenfor kunst, kultur og vitenskap:
- Det greske alfabetet med bare 20 tegn
- demokratiet, spesielt i Athen
- konkurranser innefor teaterkunst og idrett
- filosofi, som betyr kjærlighet til visdom
- etikk, Sokrates
- allmenn verneplikt, i Sparta

Demokrati
Demokrati er en nyvinning som skjedde i den greske kulturen. Det var først og fremst staten Athen som hadde demokrati. De hadde direkte demokrati som betyr at alle innbyggerne hadde stemmerett og var med og bestemte. Det vil si det var bare menn over 25 år med borgerrettigheter og jord som fikk stemme. Dagens demokrati er ikke helt like som Athens demokrati, men det er mye basert på det samme.

Demokratiet har hatt svært stor betydning for nåtiden. De fleste i-land i dag er basert på demokrati. Demokrati er det samme som folkestyret. Det mest rettferdige for alle er jo at alle får ta del i avgjørelsene. Demokrati kan også skape fred. Så langt i historien har ikke et demokrati gått til angrep mot et annet demokrati.

Bilde: Akropolis i Athen (http://www.hellasguiden.no/index.php/Generelt_om_Athen)

Keiser Augustus

Keiser Augustus var den første romerske keiseren. Han ble født 63 f.Kr av en niese av Cæsar. Det opprinnelige navnet til Augustus var Gaius Octavius. Augustus var et navn som han fikk som en hederstilttel, på latin betyr det "den opphøyde".

Denne statuen er et bra eksempel på hvordan kunsten vart fremstilt så naturlige som mulig. Statuer som denne vart også brukt som propaganda. Her blir Augustus femstilt som sterk og dynamisk.

Bilde: Her er jeg på museumet Louvre i Paris fremmfor statuen av Keiser Augustus.

Metallet - en ny revolusjon

Da menneskene for ca. 5000 år siden fant ut hvordan de kunne blande kobber og tinn for å lage bronse åpnet det seg en helt ny verden. Før den tid hadde de bare brukt metall til pynt. De hamret enkle metallbiter til de fikk en fin utsmykket form. Dessverre kunne ikke dette metallet bli brukt til noe praktisk. For å få utnytte det best måtte man smelte det. Dette var ikke en lett prosses. Etter en del forsøk klarte de å lage bronse. Det viktigste bruksområdet for bronsen var våpen. I Midtøsten fikk bronsen stor betydning. Den var viktig i både krig og fred. Det var ikke alle stedene det fantes tinn så det måtte ofte importeres. På den måten økte handelen kraftig. Jernproduksjonen kom først i gang for 3500 år siden. Og det satt en stopper for steinredskapene. Smelteprosessen var mye vanskeligere når det gjaldt jern. Heldigvis var det mye letter å få tak i jernmalm enn bronse. Bronse ble mest bruk av overklassen, mens jernet var tilgjengelig for alle.

Metallet har stor betydning for dagens samfunn. Det har blitt brukt til å lage svært viktige redskap opp gjennom århundrene. Om bronsen eller jernet ikke hadde blitt ”funnet opp” hadde vi kanskje fortsatt levd i steinalderen.