Per Gynt

I utdraget frå ”Jonas Hassen Khemiri: Ett öga røtt” skildrer eg-personen Per Gynt. På svensk forklarar han at Per Dust hadde vore eit meir passande namn. Dei personlege eigenskapane eg-personen har lagt merke til er dei negative og viltre sidene. Han tykkjer Per er ein tönt, på norsk dust. Heile stykket synes han er merkelege og rart. Den svenske versjonen er oversatt til norsk av Andreas E. Østby. Det er oversatt ordrett, slik at ein har ikkje mista ord i oversettinga. Det gjer at det ikkje blir så bra norsk språk. På den måten kan det oppfattas som om du går glipp av noko i den norske versjonen. Professor Ystad har skreve ein lang artikkel om Per Gynt. Ho skildrar hans suksess internasjonalt. Sjølv trudde Henrik Ibsen at Per Gynt berre passa for dei som var kjende med norsk natur, kultur og historie. Seinare har det vist seg at Per Gynt er eit aktuelt stykket over heile verda. Eit av hovudtema som blir tatt opp er: Korleis skal ein leve for å leve eit sant menneskjeliv? Dette spørsmålet er aktuelt for alle menneskjer. I stykket reiser rundt om i heile verda. Han er blant anna innom i Amerika, Afrika og i Italia. Dette gjør at dei som ser stykket i andre land følar seg meir heime.

Bondekulturen blir oppdaget

På 1800-tallet ville overklassen, de med god utdanning og de i samfunnseliten, finne den norske egenarten og folkeånden. De ville finne den ekte norske kulturen som ikke var påvirket av Danmark eller Sverige. Det de oppdaget var at den norske folkeånden var sterkest representert på landet og i bygdene. Der hadde de mange fantastiske historier i muntlig form. Asbjørnsen og Moe bestemt seg for å samle inn og skrive ned alle disse historiene, slik som brødrene Grimm hadde gjort i Tyskland. I bokform fikk mange i byene også mulighet til å lese eventyrene. Det gjorde at bondekulturen vart oppdaget og satt pris på i byene og blant overklassen.

Bildet:http://users.skynet.be/fa023784/trollmoon/TrollWriters/files/page14_blog_entry3_4.jpg

Sofies Verden

Viktigste særtrekk ved romantikken:
- Følelse, fantasi, opplevelse og lengsel var sentrale ord i romantikken.
- Dyrking av ”jeg’et”.
- I romantikken var dikterne mer fri. De trengte ikke å følge noe fast mønster. Eks. Beethoven.
- De som dyrket romantikken var unge og kom oftest fra byen.
- Romantikken har likhetstrekk med hippiekulturen på 1950-tallet. Dovenskap og opplevelse var viktig.
- Det var flere som tok selvmord. Brevromanen ”Unge Werthers lidelser” førte til enda flere selvmord.
- Naturlengsel og naturmystikk var sentrale i romantikken.
- Romantikken dyrket også den nasjonale følelsen. Norge frigjord seg fra Danmark på denne tiden.

Nasjonalromantikken

Nasjonalromantikerne var spesielt opptatt av organismer. Alt var organismer, mennesker, naturen, planter, språk osv. De var opptatt av alt som hadde med folket, folkets historie, folkets språk, folkelig kultur osv.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland var en romantiker. Samtidig hadde han med seg mange av opplysningstidens idealer. Kjærlighetsdiktene han skrev til ”Stella” som var fjern og oppnåelig har tydelige preg av romantikken.

Bilder:
Sofies Verden: http://www.sf-film.dk/film/sofies_verden/plakat.jpg

Henrik Wergeland: http://www.uia.no/var/au/storage/images/media/portaler/bibliotek/bilder/finn_fagstoff_b/henrik_wergeland/1395226-1-nor-NO/henrik_wergeland_medium.jpg

Typisk norsk

På bloggen til Niklas Claesson forteller han om livet sitt i Norge og hva han syns er typisk norsk. Selv er han svensk, men har bodd i Norge i flere år. Det som Niklas syns er typisk norsk er den "sunne" matpakken. Det at nordmenn tror de er så sunne når de smører med seg et par brødskiver på jobb eller skole. Kristendommen sitt preg på det norske samfunnet mener han også er nokså typisk. I Norge er det svært dyre bensinpriser, enda vi har noen av de største ressursene med olje.

Henrik VIII av England

Jeg vil ha prosjekt om Henrik VIII av England. Han levde på slutten av 1400-tallet starten av 1500-tallen. Det står litt om Henrik VIII og tida han levde i, i kapittel 10, side 204 - 225. Jeg er litt usikker på om jeg vil ha skriftelig eller bruker power-point.

Greit for meg med innlevering rundt uke 5/6.

Bildet er av Jonathan Rhys Meyers som spiller hovedrollen som Henrik VIII i serien The Tudors.

Bayeux-teppet

Bayeux-teppet er et av de mest kjente kunstverken i verden. Teppet er 70 meter langt og en halv meter høyt. Forskere tror det ble laget mellom 1066, tidspunktet for slaget ved Hastings og 1077, da Bayeuxkatedralen vart innviet. I dag kan dette teppet brukes som en historisk kilde. Broderiene viser hvilke klær og våpen som ble brukt. Det viser også hvordan krigføring foregikk. Fanemerker og skjolddekorasjoner blir også vist og dokumentert.

Bildet er et utsnitt av Bayeux-teppet. Det skildrer hertug Vilhelm. Teksten over er skrevet på latin.

Bildet: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Bayeux_Tapestry_WillelmDux.jpg

Kilder:
http://www.snl.no/article.html?id=461063&search=bayeux
http://no.wikipedia.org/wiki/Bayeux-teppet

Forankrende, avløsende eller motsigende?

Her er teksten forankrende. Vi hadde ikke forstått hva som hadde foregått uten teksten. Teksten beskriver hva som skjer.

Sammensatte tekster

Forholdet mellom Israel og Palestina

Sammensatte tekster

En sprekk i veggen