"Auggie Wrens juleforteljing" av Paul Auster

Her kjem ei kort skildring av ”Auggie Wrens juleforteljing”. Novella er skreve av den amerikanske forfattaren Paul Benjamin Auster. Den blei først publisert 25. desember 1990 i New York Times, seinare vart den filmatisert. ”Auggie Wrens juleforteljing” er eit godt eksempel på korleis Paul Auster bruker detektivsjangeren til å utforske eksistensielle spørsmål knytt til identitet og meining

Juleforteljingar er ein svært populær sjanger rundt juletider. Det som kanskje er det beste kjenneteiknet ved juleforteljingar er at det vekkjer fram kjensler hjå lesaren. Elles er det typisk og skrive juleforteljingar i novellesjangeren. Dei fleste juleforteljingar inneheld ofte ein moral og ein lukkelege eller ulukkeleg slutt. Gjerne blir det også gjort ei god gjerning i juleforteljingane. Typiske tema i juleforteljingar er korleis folk ofte forandrar seg, dei beste sidene hjå folk kjem fram og kanskje gjer dei nok for å glede andre utan andre baktankar. Eg-personen i denne juleforteljinga assosierar juleforteljingar med ”tåredryppande, sentimentale historier” og meiner at desse historiene ”ikkje er anna enn ønskedraumar, eventyr for vaksne”. Denne skildringa syns eg egnar seg godt til å beskrive juleforteljingar.

Det er mange teikn på at ”Auggie Wrens juleforteljing” er nettopp er ei juleforteljing. Det første ein kan peike på er at novella blir presentert som ei juleforteljing i diktet. Elles kan ein seie at historia handlar menneskje som gjer gode gjerningar. Auggie gjer ein god gjerning for den gamle dama. Han held ho med selskap på julaftan, då det er meininga at ein skal vere saman med familien. Dette gjer han utan tanke på eiga vinning. På den måten er det ein typisk god ”juleforteljing-gjerning”. Det er og ein viss moral i forteljingar.

Det er viktig for Auggie Wren å ikkje få namnet sitt på trykk. Det kan vere fleire grunner til dette. Kanskje er han redd for å få publisert namnet sitt sidan han hadde stole frå den gamle dama og utgitt seg for å vere ein anna. Eller kanskje han berre ikkje vil bli ein offentleg person, om så berre for ei lita stund. Ein anna teori kan vere at den historia han fortalte om den gamle dama ikkje var sann. Eg syns Auggie Wren gjorde ein god gjerning. Men han skulle ikkje ha stole kameraet. Ikkje på grunn av den gamle dama eller barnebarnet hennar, men på grunn av hans eige samvit. Om det var eg som var Auggie Wren ville eg nok ikkje hatt namnet mitt på trykk. Sjølv om eg gjorde ein aldri så god gjerning, så kunne ikkje det tilgi det at eg hadde stole.

Tid er viktig i denne novella. Auggie Wren kallar seg sjølv for kunstnar. Han har tatt bileta av den same plassen på sametidspunkt kvar dag over fleire år. Det han får fram på bileta er tida, korleis ting forandrar seg eller er det same. Handling forgår på forskjellege tidspunkt. Vi hoppar mellom historier.

”Auggie Wrens juleforteljing” inneheld ikkje berre ei historie, men fleire. Det hele startar med historia om eg-personen og korleis han trefte Auggie. Så får vi høyre fleire små historier om han og Auggie. Tilslutt er det historia som Auggie fortel til eg-personen, om då han vart rana og då han åt julemiddag med den gamle dama. Det er svært typiske for Paul Auster å trekkje fleire historier inn i historia.

Kjelde: "Auggie Wrens juleforteljing" av Paul Auster

Bilete: Paul Auster, http://www.paulauster.co.uk/Paul%20Auster%2047.jpg

Den store reisen

Den store reisen er en underholdningsserie som går på NRK. Tre norske familier reiser for å bo hos hver sitt urfolk i hver sin verdensdel. Familien Berg reiser til Namibia for å bo sammen med Himbaene. I starten har de store problemer med å tilpasse seg. De vil ikke sove sammen med stammen eller ha på seg okerfettt. Utover i serien klarer de å tilpasse seg bedre. Reidar og Kristine er de som nærmer seg stammen best.

En situasjon som utmerket seg for meg var med Kristine og en av Himba-guttene. Kristine forteller at det er han hun har fått best kontakt med. Vi får se at de gjeter geiter sammen. Da holder de hender og gir hverandre klemmer. Det som jeg syns er fint er hvor nære hverandre de har kommet. Man ser utrolig godt hvordan de har utviklet seg og åpnet seg i løpet av oppholdet. De forteller hverandre at de kommer til å gråte og savne hverandre. Jeg syns det er utrolig at de får til å kommunisere så bra. Det er veldig fint å se at de har klart å utviklet et så godt vennskap på tvers av kulturene.

Bilde: http://www.x6.no/comments.php?op=Svar&pid=&sid=13984

Grunnlag for makt og rikdom i forhistoria

Grunnlag for makt i forhistoria kjem av forskjellige maktressurser. Noen av dem var å ha penger, rikdom, gode handelsavtaler, tilgang på jern osv. Beliggenhet var også svært viktig. Om du hadde kontroll over smale sundt kunne du kontrollere mye av handelen. Dette ga makt. Det var også viktig å ha god forsvarsmakt for og forsvarer seg mot andre som ville angripe deg. Det var småkongene rundt om i Norge som hadde mest makt.

"Paulus omvendelse" av Caravaggio

Dette måleriet er laget av barokk kunstneren Caravaggio og på norsk heter det "Paulus omvendelse". Bildet er preget av barokkens sans for drama. Det er Paulus som ligger under hesten og går gjennom en slags prøvelse.

Greske nyvinninger

Her er en liste over greske nyvinninger innenfor kunst, kultur og vitenskap:
- Det greske alfabetet med bare 20 tegn
- demokratiet, spesielt i Athen
- konkurranser innefor teaterkunst og idrett
- filosofi, som betyr kjærlighet til visdom
- etikk, Sokrates
- allmenn verneplikt, i Sparta

Demokrati
Demokrati er en nyvinning som skjedde i den greske kulturen. Det var først og fremst staten Athen som hadde demokrati. De hadde direkte demokrati som betyr at alle innbyggerne hadde stemmerett og var med og bestemte. Det vil si det var bare menn over 25 år med borgerrettigheter og jord som fikk stemme. Dagens demokrati er ikke helt like som Athens demokrati, men det er mye basert på det samme.

Demokratiet har hatt svært stor betydning for nåtiden. De fleste i-land i dag er basert på demokrati. Demokrati er det samme som folkestyret. Det mest rettferdige for alle er jo at alle får ta del i avgjørelsene. Demokrati kan også skape fred. Så langt i historien har ikke et demokrati gått til angrep mot et annet demokrati.

Bilde: Akropolis i Athen (http://www.hellasguiden.no/index.php/Generelt_om_Athen)

"19. april 1566" fra Bergens kapitelsbok

William Shakespeare: "Hamlet"

Når Hamlet snakker om "Å være eller ikke være..." sikter han til valgsituasjonen om å leve eller å dø. Han står mellom valget å ta sitt eget liv eller å fortsette å leve. Hamlet fristes til å gjøre slutt på livet sitt fordi det er så tungt å leve. Han orker ikke hån, tyranni, frekke, stolte personer, kjærlighetssorg, dumme lover eller hovmodet til embetsmenn. Så lei som han er av alt sammen frister det å ta livet sitt. Det som stopper han fra å ta selvmord er at han frykter livet etter døden. Hamlet mener refleksjon fører til feighet og at besluttsomheten vil blekne ved ettertanke. Personligheten til Hamlet tror jeg er preget av hans egne sterke meninger, men også av at han er i tvil om tanker når det gjelder livet. Han klarer ikke helt og bestemme seg for hvor han står.

(Bildet er av Sarah Bernhardt som Hamlet)

Keiser Augustus

Keiser Augustus var den første romerske keiseren. Han ble født 63 f.Kr av en niese av Cæsar. Det opprinnelige navnet til Augustus var Gaius Octavius. Augustus var et navn som han fikk som en hederstilttel, på latin betyr det "den opphøyde".

Denne statuen er et bra eksempel på hvordan kunsten vart fremstilt så naturlige som mulig. Statuer som denne vart også brukt som propaganda. Her blir Augustus femstilt som sterk og dynamisk.

Bilde: Her er jeg på museumet Louvre i Paris fremmfor statuen av Keiser Augustus.

Metallet - en ny revolusjon

Da menneskene for ca. 5000 år siden fant ut hvordan de kunne blande kobber og tinn for å lage bronse åpnet det seg en helt ny verden. Før den tid hadde de bare brukt metall til pynt. De hamret enkle metallbiter til de fikk en fin utsmykket form. Dessverre kunne ikke dette metallet bli brukt til noe praktisk. For å få utnytte det best måtte man smelte det. Dette var ikke en lett prosses. Etter en del forsøk klarte de å lage bronse. Det viktigste bruksområdet for bronsen var våpen. I Midtøsten fikk bronsen stor betydning. Den var viktig i både krig og fred. Det var ikke alle stedene det fantes tinn så det måtte ofte importeres. På den måten økte handelen kraftig. Jernproduksjonen kom først i gang for 3500 år siden. Og det satt en stopper for steinredskapene. Smelteprosessen var mye vanskeligere når det gjaldt jern. Heldigvis var det mye letter å få tak i jernmalm enn bronse. Bronse ble mest bruk av overklassen, mens jernet var tilgjengelig for alle.

Metallet har stor betydning for dagens samfunn. Det har blitt brukt til å lage svært viktige redskap opp gjennom århundrene. Om bronsen eller jernet ikke hadde blitt ”funnet opp” hadde vi kanskje fortsatt levd i steinalderen.

Eddadikt

I 1643 ble en del av Eddadiktene funnet av en islandsk biskop. Han sendte pergamentboken til kongen i København og der ble den oppbevart under navnet Codex Regius som betyr Kongens bok. Eddadiktene er gamle fortellinger om norrøne guder og helter. Historiene blir delt inn i Den eldre Edda og Den yngre Edda, der Kongens bok er Den eldre Edda. Den eldre Edda har ingen kjente forfattere. De ble først skrevet ned i islandske pergamenthåndskrifter fra 1200-tallet og 1300-tallet. Før den tid ble diktene overført i muntlig form i flere hundrevis av år. Gudediktene i Den eldre Edda handler om æsene som bodde i Valhall. Gudediktene tar for seg hendinger fra den norrøne mytologien og presenterer æsene i dramatiske, humoristiske og alvorlige situasjoner. Heltediktene er fortellinger om personer med overmenneskelige krefter og evner. Der de fleste av heltene blir knytt til den germanske sagnhelten Sigurd Fåvnesbane.

Den yngre Edda skrev Snorre Sturlason ned i år 1220. Den yngre Edda eller Snorre-Edda er ei lærebok i gammelt skaldskap og norrøn mytologi. Hans håp var å redde skaldekvad, norrønmytologi og litteratur fra kristendommen. Voluspå og Håvamål, som er henta fra Den eldre Edda, er to av de mest kjente Eddadiktene. Voluspå forteller om skapelsen, kampen mellom det gode og det onde og om undergangen. I Håvamål blir det fortalt om Odins livsvisdom og om gode råd om hvordan man bør leve ut fra moralen i vikingtiden.

"Saman er ein mindre åleine" av Anna Gavalda

Utdraget av romanen Saman er ein mindre åleine handler om to personer. Tilsammen i romanen er det egentlig fire hovedpersoner. I utdraget blir vi kjent med Camille og Franck. De har eit slags forhold som inneholder det meste uten om å forelske seg. Alt annet en å forelske seg i hverandre er lov. Jeg syntes utdragt var spennende. Kjærlighetsromaner liker jeg svært godt.

"Kollektivt selvmord" av Arto Paaslinna

Kollektivt selvmord handler om en gjeng mennesker som alle vil begå selvmord. De bestemmer seg for å dra til Nordkapp for å begå kollektivt selvmord, ved å kjøre en buss utenfor et 300m høyt stup rett ned i havet.

Jeg syns dette utdraget var morsomt. Det var en del morsome små hendelser i selve hovedhistorien. Et eksempel er når Kaptein Heikkinen dra for å kjøpe brennevin. Han nøyer seg ikke med et par flasker, men kjøper tilsammen over 40 stk. Dessverre for han blir nesten ingen av flaskene rørt.

Leseaksjonen - Rein tekst

I den andre norsktimen dette skoleåret har vi fått i oppgave å jobbe med boken "Rein tekst". Vi skal lese de fleste teksten og skrive litt om selve leseaksjonen.

Rein tekst
Boken "Rein tekst" inneholder mange utdrag fra gode bøker som er gitt ut i år. Det finnes mange forskjellige teksttyper, alt fra romaner og noveller til tegneserier og fagbøker. Den inneholder også tekster som er skrevet på fremmedspråk, en er på engelsk, en på somali og en på arabisk. Jeg synes det er flott at en av tekstene blir presentert på flere språk. For de som har norsk som fremmedspråk må det være fint å få lese morsmålet sitt. Og jeg som er norsk har et lite håp om at en somalsk venninne av meg skal lese den somalske teksten høyt. Målet med leseaksjonen er at ungdommer skal bli gladere i å lese bøker. Om man har lyst kan man delta i konkurransen for å vinne spennede premier.

Blogg - for første gang

Dette er første gangen jeg har blogg. Denne skal brukes i norsk og historie. Det skal bli spennende å se hvordan dette virker.