Per Gynt

I utdraget frå ”Jonas Hassen Khemiri: Ett öga røtt” skildrer eg-personen Per Gynt. På svensk forklarar han at Per Dust hadde vore eit meir passande namn. Dei personlege eigenskapane eg-personen har lagt merke til er dei negative og viltre sidene. Han tykkjer Per er ein tönt, på norsk dust. Heile stykket synes han er merkelege og rart. Den svenske versjonen er oversatt til norsk av Andreas E. Østby. Det er oversatt ordrett, slik at ein har ikkje mista ord i oversettinga. Det gjer at det ikkje blir så bra norsk språk. På den måten kan det oppfattas som om du går glipp av noko i den norske versjonen. Professor Ystad har skreve ein lang artikkel om Per Gynt. Ho skildrar hans suksess internasjonalt. Sjølv trudde Henrik Ibsen at Per Gynt berre passa for dei som var kjende med norsk natur, kultur og historie. Seinare har det vist seg at Per Gynt er eit aktuelt stykket over heile verda. Eit av hovudtema som blir tatt opp er: Korleis skal ein leve for å leve eit sant menneskjeliv? Dette spørsmålet er aktuelt for alle menneskjer. I stykket reiser rundt om i heile verda. Han er blant anna innom i Amerika, Afrika og i Italia. Dette gjør at dei som ser stykket i andre land følar seg meir heime.

Bondekulturen blir oppdaget

På 1800-tallet ville overklassen, de med god utdanning og de i samfunnseliten, finne den norske egenarten og folkeånden. De ville finne den ekte norske kulturen som ikke var påvirket av Danmark eller Sverige. Det de oppdaget var at den norske folkeånden var sterkest representert på landet og i bygdene. Der hadde de mange fantastiske historier i muntlig form. Asbjørnsen og Moe bestemt seg for å samle inn og skrive ned alle disse historiene, slik som brødrene Grimm hadde gjort i Tyskland. I bokform fikk mange i byene også mulighet til å lese eventyrene. Det gjorde at bondekulturen vart oppdaget og satt pris på i byene og blant overklassen.

Bildet:http://users.skynet.be/fa023784/trollmoon/TrollWriters/files/page14_blog_entry3_4.jpg

Sofies Verden

Viktigste særtrekk ved romantikken:
- Følelse, fantasi, opplevelse og lengsel var sentrale ord i romantikken.
- Dyrking av ”jeg’et”.
- I romantikken var dikterne mer fri. De trengte ikke å følge noe fast mønster. Eks. Beethoven.
- De som dyrket romantikken var unge og kom oftest fra byen.
- Romantikken har likhetstrekk med hippiekulturen på 1950-tallet. Dovenskap og opplevelse var viktig.
- Det var flere som tok selvmord. Brevromanen ”Unge Werthers lidelser” førte til enda flere selvmord.
- Naturlengsel og naturmystikk var sentrale i romantikken.
- Romantikken dyrket også den nasjonale følelsen. Norge frigjord seg fra Danmark på denne tiden.

Nasjonalromantikken

Nasjonalromantikerne var spesielt opptatt av organismer. Alt var organismer, mennesker, naturen, planter, språk osv. De var opptatt av alt som hadde med folket, folkets historie, folkets språk, folkelig kultur osv.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland var en romantiker. Samtidig hadde han med seg mange av opplysningstidens idealer. Kjærlighetsdiktene han skrev til ”Stella” som var fjern og oppnåelig har tydelige preg av romantikken.

Bilder:
Sofies Verden: http://www.sf-film.dk/film/sofies_verden/plakat.jpg

Henrik Wergeland: http://www.uia.no/var/au/storage/images/media/portaler/bibliotek/bilder/finn_fagstoff_b/henrik_wergeland/1395226-1-nor-NO/henrik_wergeland_medium.jpg

Typisk norsk

På bloggen til Niklas Claesson forteller han om livet sitt i Norge og hva han syns er typisk norsk. Selv er han svensk, men har bodd i Norge i flere år. Det som Niklas syns er typisk norsk er den "sunne" matpakken. Det at nordmenn tror de er så sunne når de smører med seg et par brødskiver på jobb eller skole. Kristendommen sitt preg på det norske samfunnet mener han også er nokså typisk. I Norge er det svært dyre bensinpriser, enda vi har noen av de største ressursene med olje.

Sammensatte tekster

En sprekk i veggen

Den store reisen

Den store reisen er en underholdningsserie som går på NRK. Tre norske familier reiser for å bo hos hver sitt urfolk i hver sin verdensdel. Familien Berg reiser til Namibia for å bo sammen med Himbaene. I starten har de store problemer med å tilpasse seg. De vil ikke sove sammen med stammen eller ha på seg okerfettt. Utover i serien klarer de å tilpasse seg bedre. Reidar og Kristine er de som nærmer seg stammen best.

En situasjon som utmerket seg for meg var med Kristine og en av Himba-guttene. Kristine forteller at det er han hun har fått best kontakt med. Vi får se at de gjeter geiter sammen. Da holder de hender og gir hverandre klemmer. Det som jeg syns er fint er hvor nære hverandre de har kommet. Man ser utrolig godt hvordan de har utviklet seg og åpnet seg i løpet av oppholdet. De forteller hverandre at de kommer til å gråte og savne hverandre. Jeg syns det er utrolig at de får til å kommunisere så bra. Det er veldig fint å se at de har klart å utviklet et så godt vennskap på tvers av kulturene.

Bilde: http://www.x6.no/comments.php?op=Svar&pid=&sid=13984

"Paulus omvendelse" av Caravaggio

Dette måleriet er laget av barokk kunstneren Caravaggio og på norsk heter det "Paulus omvendelse". Bildet er preget av barokkens sans for drama. Det er Paulus som ligger under hesten og går gjennom en slags prøvelse.

"19. april 1566" fra Bergens kapitelsbok

William Shakespeare: "Hamlet"

Når Hamlet snakker om "Å være eller ikke være..." sikter han til valgsituasjonen om å leve eller å dø. Han står mellom valget å ta sitt eget liv eller å fortsette å leve. Hamlet fristes til å gjøre slutt på livet sitt fordi det er så tungt å leve. Han orker ikke hån, tyranni, frekke, stolte personer, kjærlighetssorg, dumme lover eller hovmodet til embetsmenn. Så lei som han er av alt sammen frister det å ta livet sitt. Det som stopper han fra å ta selvmord er at han frykter livet etter døden. Hamlet mener refleksjon fører til feighet og at besluttsomheten vil blekne ved ettertanke. Personligheten til Hamlet tror jeg er preget av hans egne sterke meninger, men også av at han er i tvil om tanker når det gjelder livet. Han klarer ikke helt og bestemme seg for hvor han står.

(Bildet er av Sarah Bernhardt som Hamlet)

Eddadikt

I 1643 ble en del av Eddadiktene funnet av en islandsk biskop. Han sendte pergamentboken til kongen i København og der ble den oppbevart under navnet Codex Regius som betyr Kongens bok. Eddadiktene er gamle fortellinger om norrøne guder og helter. Historiene blir delt inn i Den eldre Edda og Den yngre Edda, der Kongens bok er Den eldre Edda. Den eldre Edda har ingen kjente forfattere. De ble først skrevet ned i islandske pergamenthåndskrifter fra 1200-tallet og 1300-tallet. Før den tid ble diktene overført i muntlig form i flere hundrevis av år. Gudediktene i Den eldre Edda handler om æsene som bodde i Valhall. Gudediktene tar for seg hendinger fra den norrøne mytologien og presenterer æsene i dramatiske, humoristiske og alvorlige situasjoner. Heltediktene er fortellinger om personer med overmenneskelige krefter og evner. Der de fleste av heltene blir knytt til den germanske sagnhelten Sigurd Fåvnesbane.

Den yngre Edda skrev Snorre Sturlason ned i år 1220. Den yngre Edda eller Snorre-Edda er ei lærebok i gammelt skaldskap og norrøn mytologi. Hans håp var å redde skaldekvad, norrønmytologi og litteratur fra kristendommen. Voluspå og Håvamål, som er henta fra Den eldre Edda, er to av de mest kjente Eddadiktene. Voluspå forteller om skapelsen, kampen mellom det gode og det onde og om undergangen. I Håvamål blir det fortalt om Odins livsvisdom og om gode råd om hvordan man bør leve ut fra moralen i vikingtiden.

"Saman er ein mindre åleine" av Anna Gavalda

Utdraget av romanen Saman er ein mindre åleine handler om to personer. Tilsammen i romanen er det egentlig fire hovedpersoner. I utdraget blir vi kjent med Camille og Franck. De har eit slags forhold som inneholder det meste uten om å forelske seg. Alt annet en å forelske seg i hverandre er lov. Jeg syntes utdragt var spennende. Kjærlighetsromaner liker jeg svært godt.

"Kollektivt selvmord" av Arto Paaslinna

Kollektivt selvmord handler om en gjeng mennesker som alle vil begå selvmord. De bestemmer seg for å dra til Nordkapp for å begå kollektivt selvmord, ved å kjøre en buss utenfor et 300m høyt stup rett ned i havet.

Jeg syns dette utdraget var morsomt. Det var en del morsome små hendelser i selve hovedhistorien. Et eksempel er når Kaptein Heikkinen dra for å kjøpe brennevin. Han nøyer seg ikke med et par flasker, men kjøper tilsammen over 40 stk. Dessverre for han blir nesten ingen av flaskene rørt.

Leseaksjonen - Rein tekst

I den andre norsktimen dette skoleåret har vi fått i oppgave å jobbe med boken "Rein tekst". Vi skal lese de fleste teksten og skrive litt om selve leseaksjonen.

Rein tekst
Boken "Rein tekst" inneholder mange utdrag fra gode bøker som er gitt ut i år. Det finnes mange forskjellige teksttyper, alt fra romaner og noveller til tegneserier og fagbøker. Den inneholder også tekster som er skrevet på fremmedspråk, en er på engelsk, en på somali og en på arabisk. Jeg synes det er flott at en av tekstene blir presentert på flere språk. For de som har norsk som fremmedspråk må det være fint å få lese morsmålet sitt. Og jeg som er norsk har et lite håp om at en somalsk venninne av meg skal lese den somalske teksten høyt. Målet med leseaksjonen er at ungdommer skal bli gladere i å lese bøker. Om man har lyst kan man delta i konkurransen for å vinne spennede premier.